- Det er vanligst at kursene hopper først og volumene kommer etterpå, sier ABG-sjef Knut Brundtland overfor iMarkedet Xpress og fikk støtte i fredagens handel da børsen steg til hele 460 poeng og hadde en omsetning på 5,4 milliarder kroner, det dobbelte av hva det daglige snitte har vært i juli og august i år.
Les også: DNB: - Aksjen vil kunne slite, og Valuta: Hvor stor blir korreksjonen.
Brundtland har sett denne dynamikken før og når observerer at når kursene går så skaper dette større tillit blant investorer som blir villige til å sette større summer i aksjer.
- Økningen i handelsvolumet kommer i en periode som nå typisk gjennom emisjoner, analyserer han videre.
Brundtland går inn på at mye kapital har strømmet inn i obligasjonsmarkedet, men at det er en uholdbar situasjon.
- Kapitalistiske systemer kan ikke godta den negative avkastningen fra obligasjonsmarkedet, analyserer han og forklarer at vi derfor står overfor et comeback i børshandelen. Han føyer til at flere fond er svært tungt vektet i obligasjoner.
Sett det før
Samtidig sier han at oppgangen har kommet mot slutten av kvartalet man er i og at man derfor ikke skal vente for store utslag på resultatsiden for ABG i tredje kvartal. Men Brundtland er betinget optimist med tanke på fjerde kvartal.
ABG-sjefen mener han har sett akkurat samme mønsteret før da børsen forsvant ned i en bølgedal i perioden 2002 til 2004. Han mener nedturen da var like tung som den har vært nå, men innrømmer samtidig at finanskrisen må sees på som mer alvorlig ettersom den griper bredere.
- Men for finansmarkedet isolert sett var krisen like stor den gang som nå, både med tanke på volumer, kurser og risk-off holdninger i markedet, argumenterer han.
Tidenes bullmarked
Han minnes videre at fra 2004 fikk man tidenes bullmarked frem til 2007. Hans optimisme virker styrket av at enda mer sparekapital har gått ut av aksjemarkedet denne gang mot 2002-2004 perioden han sammenligner med.
Brundtland vedgår imidlertid at det ikke er noen garantier for en gjentagelse av oppturen i 2004. Han har notert seg at etter børskrakket i 1929 så markedet så skremt av aksjesparing.
- Den gangen tok det 15 år før man kunne gjøre store noteringer igjen, sier han avslutningsvis.